Historien om erterbrød

Fortalt av Pål Gihle – bonde, hobby historiker og vikingkjenner fra Toten.

Erter og spesielt gråerter har vært dyrket i Norge helt tilbake til vikingtiden. De første skriftlige opplysninger om at erte dyrking var vanlig i Norge finnes i Magnus Lagabøters landlov som ble vedtatt i år 1247.

I gamle gravfunn er det funnet flere stekepanner av jern som antas å være fra 600 – 800 årene. Disse ble brukt til å steke brød. At ertermel var en viktig bestanddel i baksten finnes det flere tegn på. Først etter 1500 har det vi kaller flatbrød utviklet seg.

På bygdene lags Mjøsa og spesielt Toten ble det dyrket erter, og dette ble malt til ertermel og så ble ertebrødet bakt. Av ertermel bakte de mye ertelefse som ved lagring ble hard. Denne lefsa inneholder mange av de viktigste næringsstoffene, og ikke minst fiber var god å ha som niste når det ble brettet sammen og gode fleskebiter ble lagt i mellom. Den ble lagt direkte i nisteskreppe når det var skogsarbeid og annet tungarbeid som krevde god tilførsel på sunn og energi givende mat.

På Toten besto ”mårrabiten” til arbeidafolket av erterbrød og flesk, og noen ganger med en liten dram til. Fortsatt er erterbrød eller erteflatbrød like aktuelt, og den gamle mattradisjonen må holdes ved like både som tilbehør til annen mat og som egen rett, her er det bare å bruke fantasien og prøve seg frem.

Les hele historien:

Pål Gihles hirtorie om erter og erterbrød